17.mai-taleren

I år har jeg blitt gitt det ærefulle oppdrag å tale ved Henrik Wergelands grav. Her er talen:

Kjære Henrik - Gratulerer med dagen!

Det er få dager i løpet av året jeg er så stolt av å være nordmann som nettopp dagen i dag. Vi har ikke militærparader; vi har barnetog. Det er ikke mange land som kan skryte av at de aller fleste innbyggerne på nasjonaldagen er en turistattraksjon i seg selv. Folket kler seg i dress, i paradeuniform, i bunad og i andre nasjonaldrakter på grunn av dagen i dag. Dette er en dag samtlige innbyggere i Norge, om de er født og oppvokst her, eller nylig innvandret, trykker til sitt bryst.
Det er da også passende at Henrik Wergeland er en av de som har inspirert måten vi feirer på. Med sitt dikt "Vi ere en Nation, vi med", fremhever han nettopp barnas plass i feiringen av nasjonaldagen. Samtidig gjør han det klart at den frihet vi nyter i dag, skal barna etter oss ivareta;

"Gid jeg da snart maa blive stor —
- jeg har saa længe biet —
at tappert jeg kan verne for
min Faders dyre Frihed!"

Frihet er et av menneskets høyeste mål, og vi mennesker bruker store deler av livene våre i søken etter nettopp frihet. Det være seg frihet til å tro det man tror, til å være den du er, eller til å ytre det jeg mener. Disse frihetene, og mange fler, nyter vi som innbyggere i Norge godt av. Det er lett å ta dem for gitt. Men vi må aldri glemme at det har kostet tid, energi, heftig offentlig debatt og også liv.

Henrik Wergeland er en av de mange som kjempet kampen for frihet. For ham var det religionsfriheten som var belønningen for mange års utrettelig arbeid mot paragraf 2 i den norske grunnloven. I den amerikanske uavhengighetserklæringen skrev Thomas Jefferson: "Vi mener at disse sannheter er åpenbare; at alle mennesker er skapt like, at de av sin Skaper er gitt enkelte ufravikelige rettigheter, og at blant disse er Liv, Frihet og søken etter lykke".
Nettopp denne erklæringen var en viktig kilde når Eidsvollsmennene i 1814 satte seg ned for å forfatte en Norsk Grunnlov. Med dette i bakhodet, synes det rart at vår egen grunnlov nektet jøder og jesuitter adgang til riket. Men slik var det den gangen i Norge. Blant de som vedtok grunnloven, var Nicolai Wergeland, far til Henrik. Dette var på en og samme tid noe Henrik var svært stolt av, og noe som skulle skape splid mellom far og sønn. Nicolai mente nemlig lenge at paragrafen, slik den fremstod i 1814, var riktig.

Bakgrunnen for Henriks engasjement, var ikke en særskilt kjærlighet til det jødiske folk, men en grunnleggende tro på at religionsfrihet er riktig og viktig. Han så grunnlovens paragraf to som en trussel mot alles frihet, stilte seg opp og sa ifra.
Med stor frihet kommer også stort ansvar. Ansvar for å benytte friheten og ansvar for å respektere andres frihet. Det sies at den franske filosofen Voltaire en gang sa "Jeg er uenig med det du sier, men jeg vil forsvare til min død din rett til å si det." Denne grunnleggende respekten for andres meninger var også tilstede når Wergeland kjempet for religionsfrihet, og når Abid Raja tidligere i år inviterte til dialogmøter. Uenighet er ikke farlig, men det som gjør at vi blir bedre og mer kunnskapsrike mennesker.

Nettopp debatten som kampform var det som preget Wergelands utrettelige arbeid mot paragraf 2. Også i dag er den offentlige debatt viktig og riktig, uavhengig av om emnet er militære aksjoner, ny lovgivning eller ytringsfriheten selv.

Friheten trues til stadighet og på mange fronter. Vi husker opptøyer rundt om i verden på grunn av respektløse karikaturtegninger, men innenfor ytringsfrihetens grenser. Men også her hjemme har voldelige opptøyer hindret ytringsfriheten, som i forbindelse med en demonstrasjon til støtte for Israel foran Stortinget. Det førte til at tilsvarende markeringer i andre byer ble avlyst, fordi politiet mente det ikke ville være mulig å sikre tryggheten til demonstrantene.
I den siste tiden har det dukket opp begrep som snikislamisering og kulturer som bærer turban eller hijab blir stigmatisert som unorske, ofte med klare anti-muslimske undertoner. Human halal- og kosherslakting blir omtalt i sterkt nedsettende og rå ordelag. Også vi jøder blir rammet, både her hjemme og over hele Europa. Senest i uken som gikk har vi sett anti-semittisk hærverk mot en jødisk gravlund i Oslo. Jeg vil advare mot faren for en voksende fremmedfrykt og fremmedhat i Norge. Dette er ikke en kamp som muslimer, sikher og jøder skal behøve å kjempe alene. Dette dreier seg ikke om friheten for noen små minoriteter. For naboens frihet vil til syvende og siste dreie seg også om din og min, om vår alles frihet.
Benjamin Franklin sa en gang "De som gir fra seg grunnleggende friheter for å kjøpe seg midlertidig sikkerhet, fortjener hverken frihet eller sikkerhet." Underforstått i dette ligger det at til tross for at vi i dag har frihet, kom den ikke gratis, og tar vi ikke vare på den, vil vi miste den igjen. Våre forfedre har fortalt oss hva som har skjedd før, slik at vi, i vår tid, kan fortelle våre barn. Ved å formidle historien, fremmer vi kunnskap, forståelse og vilje til å fortsette kampen.

Kjære Henrik! Takk for at du gjorde det mulig for meg, på vegne av oss norske jøder, å stå her på denne dagen som vi setter så høyt, og ta levende del i den tros- og ytringsfriheten som du kjempet så hardt for!

Kjære Henrik! Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen!